Jeg startet å spille golf da jeg var tre år…

Hei!

Jeg heter Kristoffer Evensen Ventura. Jeg ble født i Puebla, Mexico og flyttet til Norge da jeg var 12 år (2007). Jeg er sønn av Carlos og Charlotte Ventura, og har to brødre som heter Federico (18) og Pablo (10). Jeg er fra Rygge, Østfold og spiller for Oslo Golfklubb og Oklahoma State University.

For et par uker siden fikk jeg en forespørsel av Golfnews om å begynne å blogge. Jeg har aldri gjort noe lignende før, men jeg har alltid hatt lyst til dele mine erfaringer med andre. Jeg håper at dette er noe som vil vare i lang tid og at mange andre kan dra nytte av mine erfaringer på og utenfor golfbanen.

Første møte med golf
Jeg startet å spille golf da jeg var 3 år og vant min første internasjonal turnering da jeg var 6. Mine foreldre er ikke golfere, så det hele startet med at jeg begynte å svinge med en pinne etter at jeg hadde sett golf på tv.

Selv om jeg bodde i Mexico halve livet mitt så besøkte jeg mine besteforeldre i Norge en gang i året. Det var da min bestefar tok meg ut på Mørk Golfklubb for å spille med gjengen. Da jeg flyttet til Norge ble jeg medlem på Moss og Rygge Golfklubb og spilte der helt til jeg byttet klubb til Oslo GK i 2013.

To av mine beste opplevelser er å vinne Lag NM Junior både med Moss & Rygge GK og Oslo GK. Det var også utrolig morsomt å kunne vinne Lag NM Herrer i Stavanger med Oslo gjengen i fjor sommer.

Collegegolf i Oklahoma
Etter å ha fullført 3 fantastiske år på Wang Toppidrett i Oslo bestemte jeg meg for å begynne på Oklahoma State University i Stillwater, Oklahoma. Min hybelkamerat på Wang, Kristian Krogh Johannessen, gikk andre veien og bestemte seg for å bli proff. Dette tror jeg var et bra valg for han og det beviste han da han skaffet Challenge Tour kortet gjennom Nordea Touren. Det blir spennende å følge han videre og jeg ser frem til å spille med han på PGA Touren om noen år.

Mitt første år på college vil jeg si var vellykket selv om jeg hadde en skuffende avslutning. Jeg leverte resultater helt fra starten, men da de største turneringene nærmet seg begynte jeg å bygge for store forhåpninger. Folk rundt meg var flinke til å minne meg på alle de premiene og ting jeg kunne vinne og hvordan det ville påvirke min fremtid.

Jeg satt en del press på meg selv fra før av, men nå klarte jeg ikke å levere resultater som tidligere. Dette gjorde at jeg ikke taklet motgang like bra som før. Jeg begynte å tenke på resultatene og alle de konsekvensene mine gode og dårlige prestasjoner ville få. Jeg ville prestere hele tiden, og når jeg ikke klarte det så mistet jeg selvtillit og tro på meg selv. Jeg tenkte for mye på hva folk hjemme ville synes om meg etter en dårlig turnering. Et godt eksempel på dette er da jeg fikk en dobbel på det siste hullet på British Amateur og misset cutten med ett slag. Alt jeg kunne tenke på var at jeg ikke kunne prestere når det gjaldt som mest – hvordan skulle jeg kunne leve av dette i fremtiden? Etter å ha kommet hjem fra turneringen så var jeg helt utmattet. Det var ikke før Lag NM Herrer at jeg begynte å tro skikkelig på meg selv igjen. Etter å ha spilt med Marius Thorp og gått 58 i bestball – det var da jeg innså hvor gøy golf kan være. Jeg har aldri trivdes så godt på en golfbane før. Hele uken var magisk. Jeg slo ballen bra, puttet bra og hadde det gøy. Jeg visste også at Marius ville steppe opp og redde meg når jeg kom ute av posisjon. Dette vil jeg si er grunnen til at jeg alltid spiller bra på Lag NM.

Jeg har lært utrolig mye siden jeg startet på Oklahoma State. Jeg er ikke lenger opptatt av at svingen skal se perfekt ut hele tiden. De få gangene jeg bruker Trackman og video er jeg veldig nøye på hva jeg er ute etter. Jeg har selvfølgelig et par øvelser og tanker når jeg trener, men jeg har blitt flinkere til å skille teknikktrening fra alt annet. En ting amerikanere er flinke til er å konkurrere.

For to uker siden klarte jeg å vinne for første gang på college. Det var utrolig deilig å få igjen for arbeidet som jeg har lagt ned, men jeg tar ikke noe for gitt. Før prøvde jeg for hardt, og trodde at en seier skulle løse alt i fremtiden. Denne seieren var veldig deilig, men det betyr ikke at jeg kan slappe av nå som den er i boks. Det var bare en bekreftelse på at jeg jobber i riktig retning og blir bedre hele tiden.

Gode råd fra Rickie Fowler
For en måned siden fikk vi besøk av Rickie Fowler og Morgan Hoffman, begge to har gjort det bra på PGA Touren de siste årene. Jeg var flink til å spørre mye og lærte masse av Rickie. Han mente at spillet mitt er bra nok til å prestere på det høyeste nivået, men at forskjellen er at de beste takler motgang bedre. De lar seg ikke påvirke av unødvendige ting de ikke får gjort noe med. Han mente at nøkkelen for meg var å holde ut de dagene spillet ikke sitter. Å gå 72 istedenfor 75 på en dårlig dag er det som skiller de aller beste fra de som kjemper for å beholde kortet. En av de tingene som jeg ble mest imponert over var at hvis han slo ballen dårlig på en treningsrunde, så spilte han 18 hull til. Han ville kunne prestere selv om spillet ikke var strålende. Dette mener han er grunnen til å han er der han er i dag.

For tiden, så jobber jeg med å være nøytral i hodet som jeg liker å kalle det. Jeg har gjort en veldig god jobb i det siste. Jeg lar ikke et dårlig slag eller et dårlig hull bestemme hvordan jeg skal oppføre meg resten av runden. En av tankene jeg har er å tenke at jeg går caddie for meg selv. Jeg har en notatbok som jeg bruker til å skrive ned tanker og følelser jeg har under trening og turneringer. Dette har vært veldig nyttig for meg og anbefaler alle å begynne med det. Det er veldig enkelt å glemme tanker og følelser man hadde da ting gikk bra men også da ting gikk dårlig. Det er viktig å se tilbake på ting og lese hva som føltes bra den dagen og hva slags tanker jeg hadde på banen.

Hektisk program fremover
I skrivende stund er jeg tilbake på skolebenken etter en turnering i Ardmore, Oklahoma. Laget kom på delt tredjeplass og jeg kom på 7. plass individuelt med runder på 68- og 70 slag. Sisterunden ble kansellert på grunn av dårlig vær.

Siden dette er det aller første innlegget vil jeg oppsummere det jeg har vært gjennom siden jeg startet på college. Jeg vil skrive så ærlig som mulig og prøve å skrive like mye uavhengig av resultatene. Det er veldig enkelt å skrive når ting går bra, og det er derfor mange ikke får med seg alt en spiller har gått gjennom.

Neste turnering er Big XII Championship som spilles på Wispering Pines i Texas. Turneringen spilles over fire dager med 18 hull hver dag. Vi drar neste onsdag og spillet kjennes bra. Jeg ser frem mot en bra uke med trening og skolearbeid.
Følg med videre!