Til taiji-VM med sverd og medaljehåp i bagasjen

Taiji, den elegante kinesiske kampsporten, ofte kalt “kongen av kung fu” – er en del av wuhsu, også kjent som kung fu systemet. På verdensbasis er dette en meget utbredt sport , med flere stilarter, som hver tiltrekker seg millioner av utøvere. Her i Norge er ikke miljøet stort, og det var både historisk og oppsiktsvekkende da Svetlana Negasjova tok to bronser, og B. MiRee Abrahamsen sopte med seg tre gull i årets tai ji-EM i Moskva.

Nå setter de kursen mot Warszawa. Den 14. – 21. oktober er det VM i taiji, og den russiskfødte Oslo-kvinnen, Svetlana Negashova og arendalitten B. MiRee Abrahamsen deltar i fem grener tilsammen.

Spesiell oppkjøring
I andre land finnes store klubber med faste trenere, eller utøverne reiser på treningsopphold for å forberede seg. I mangel på et stort miljø, blir oppkjøringen for de to norske spesiell.

Negasjova er medlem av Oslo Wushu Klubb, og holder også til i Oslo, hvor det finnes kompetanse, nemlig veteranen og landslagstrener i wushu, Kim Gibson.

– Jeg får god hjelp av Kim, ellers bruker jeg nettestedet youtube for å finne frem til videoer, sier Negasjova.

– Dessverre er det ingen aktive klubber her i Arendal hvor jeg bor, og jeg er derfor min egen trener, sier Abrahamsen, som forøvrig er medlem av Bergen Wushu Klubb. Det beste hjelpemiddelet er et lite kamera, med det kan hun filme seg selv og korrigere, noe som er både tungvint og tar mye tid.

Begge trener hver dag. Svetlana som er yogatrener, får en stor dose yoga i tillegg til styrke, stretching og kondisjonstrening. Morgenen starter med taiji, økten tar hun like gjerne på stranden på Bygdøy, som inne på gym foran et speil.

– Jeg står mye ute på fotballbanen til laget Trauma, sier B. MiRee Abrahamsen. – I år er værgudene på min side. Å trene ute på den måten gir meg godt fokus, men på tunge dager kan det være en jobb å motivere seg selv. Da er det bare å skru over på autopilot, ellers synker formkurven umiddelbart, sier hun.

Mange ulike VM-håp
Ingen av dem vet hva som venter i Warszawa. Negashova starter i en klasse med håndform, og en sverdform. Abrahamsen har to håndformer og en sverdform. De to som har trent i henholdsvis rundt to og et halvt og seks år, reiser med flere ulike håp for konkurransen.

– Jeg ser frem til å se og møte fantastiske mestre innen denne kampsporten, samtidig er det en målsetning for meg å gjøre mitt beste. Målet er å komme hjem med medaljer, sier Negasjova.

– For meg er det en seier i seg selv å delta, fordi jeg har slitt med avrevet korsbånd og en rekke følgeskader. Jeg tar ingenting som en selvfølge, og fordi jeg ikke aner noe om nivået, så er det ultimate målet mitt å yte maks. Akkurat nå har jeg pådratt meg en forkjølelse, så det viktigste nå er å bli frisk, sier Abrahamsen.

Med støtte fra kampsportforbundet
I Norge er ikke dette en sport der sponsorene står i kø, men de to utøverne får støtte av Norges Kampsportforbund til deltakelsen.

– Dette er jeg veldig takknemlig for, jeg kunne ikke reist uten, sier Negasjova.

– At forbundet er med på gi utøverne muligheter til å konkurrere og utvikle seg på ulike arenaer, gjør at flere får lyst til å satse. Og støtten er en flott anerkjennelse, sier Abrahamsen.

Sportssjef i Norges Kampsportforbund, Dag Jacobsen kommenterer på sin side VM-deltakelsen på følgende måte:

– Jeg er veldig imponert over innsatsen til Svetlana Negashova og B. MiRee Abrahamsen. De har vist at de satser, og de tar ansvar for egenutvikling. Over tid har de vist at de jobber målrettet, slik at alt skal ligge til rette for at skal prestere bra i taiji-VM.

Både for perfeksjonister og mosjonister
At Negasjova nå skal til VM, er mye takket være eget pågangsmot.

– Jeg begynte fordi jeg altid hadde hatt lyst til å lære meg det. I hjembyen, Saratov i Russland, hadde vi ingen lærere, men jeg hadde en liten bok om yoga og taiji, og den brukte jeg til å studere selv – det var supervanskelig! Taiji hjelper meg til å finne styrke i yoga og omvendt. Når jeg gjør taiji, føles det som om jeg flyter med verden, forklarer Negasjova.

– Konkurranse var for meg lenge en helt uvedkommende aktivitet. Men etterhvert som jeg følte at jeg mestret wushu – og tai ji, ble det et mål å overkomme en voldsom publikumsangst, da var det umulig å komme utenom konkurranse. Det er også en gyllen anledning til å skjerpe seg, og lære mer, sier Abrahamsen, og legger til: – På lang sikt håper jeg at VM-deltakelsen vår kan gjøre flere folk mer nysgjerrige på denne sporten, for det er en sport som kan utøves på mange nivåer – som konkurransesport er det en knallhard fysisk utfordring, en krevende øvelse i utholdenhet, fokus og perfeksjonisme – men taiji kan også være en morsom, helsefrembringende aktivitet som raskt bedrer både den fysiske og psykiske allmenntilstanden hos både gamle og unge. Tai ji passer for de fleste, uansett form, avslutter hun.