Ungdom får bedre livskvalitet med organisert idrett

Ungdom som er aktive i organisert idrett får høyere status i vennegjengen, de har det bedre med seg selv og trives bedre med foreldrene og på skolen. Det viser undersøkelsen Ungdata 2017.

Ungdata 2017 går langt i å analysere hvordan idrettsungdom har det sammenliknet med de som ikke er med i et idrettslag. Resultatene gir et nokså tydelig bilde, der ungdom som er aktive i organisert idrett skiller seg positivt ut på en rekke områder.

Her er noen av hovedfunnene:

• Idrettsungdom er blant annet mer fornøyd med foreldrene sine, de liker seg bedre i lokalmiljøet, de trives bedre på skolen, de skulker mindre, og det er langt flere som sikter mot høyere utdanning, enn de som ikke er medlemmer av organisert idrett.

• Idrettsungdom er langt mer fornøyd med egen helse enn andre ungdommer. De har også et sunnere kosthold, de røyker mindre, færre drikker alkohol, og færre har prøvd hasj eller marihuana. Dessuten har idrettsungdom generelt færre psykiske helseplager.

• Idrett gir en forholdsvis høy status blant ungdom. Mer enn halvparten av alle ungdommer mener for eksempel at det å være god i idrett gir økt status i vennemiljøet.

Veltilpasset ungdom
-Undersøkelsen sier at de ungdommene som vokser opp i dag langt på vei kan karakteriseres som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon. Båndene mellom ungdommen og foreldrene er forsterket, og de unge orienterer seg sterkere mot hjemmet som fritidsarena, sier Kathrine Godager, rådgiver ungdom i Norges idrettsforbund.

Ungdata 2017 viser at flere enn noen gang svarer at de har vært aktive i idretten i løpet av oppveksten. Hele 93 prosent av de over 240 000 som er spurt i undersøkelsen har vært med i aktivitet i regi av norsk idrett.

– Det er gledelig å se at deltakelsen i organisert idrett øker, og at resultatene er så gode at man kan si at organisert idrett appellerer til svært mange unge, sier Godager.

Mindre kriminalitet
Godager sier at idretten er den fritidsaktiviteten som aktiviserer desidert flest ungdom, og at idretten holder solid stand i ungdomssegmentet. Og at dette har gir mange positive ringvirkninger.

– Det er fortsatt nedgang i de unges bruk av alkohol, røyk og snus, og færre involverer seg i kriminalitet. Det kan se ut som alle disse positive trekkene ved ungdomsgenerasjonen går i takt med idrettens posisjon og popularitet hos aldersgruppen – og det er gledelig hvis idrettsdeltakelsen genererer trekk i samfunnsutviklingen som er positive for fellesskapet på flere måter, sier Godager.

Saken er hentet fra Norges idrettsforbund sine hjemmesider.